Tre gode nyheter

av ambassadør Janos Herman

Av og til hender det at gode nyheter går upåaktet hen. I dag vil jeg bruke denne spalten til å fortelle om flere gode nyheter som har funnet sted de siste par månedene og som kanskje ikke alle har fått med seg. I denne perioden har det nemlig vært en uvanlig god fremgang i forholdet mellom EU og Norge. Etter noen lange og vanskelige forhandlinger (ikke noe poeng i å skjule det) kom vi til enighet om tre viktige dokumenter innenfor områdene finansielt samarbeid, fiskeri og handel med landbruksvarer. Dette er et strålende resultat som gir fordeler for begge parter.

Det første gjennombruddet kom i desember. Da ble vi enige om de finansielle bidragene fra EØS EFTA-landene til en rekke EU-medlemsland. Norge (og de to andre EØS EFTA-landene) vil sørge for betydelig pengestøtte for å bekjempe sosiale og økonomiske skjevheter og utvikle samarbeidet i EØS i perioden 2009 – 2014. I tråd med de norske prioriteringene vil aktivitetene fokusere på temaer som miljø og klimaendringer, helse, sosial utjevning, forskning, utdanning, kultur, det sivile samfunn og anstendig arbeid.

Det har med rette vært en livlig offentlig debatt om disse bidragene. La meg bare understreke at EØS-midlene og de norske midlene ikke er penger som går til Brussel. Midlene forvaltes av EFTA og Norge og blir betalt ut direkte til mottakerlandene som støtte til spesifikke prosjekter. Disse midlene utgjør derfor en virkelig forskjell, noe som er høyt verdsatt av både mottakerlandene og av EU som helhet.

I januar kom det andre gjennombruddet. Da ble vi enige om en langsiktig avtale om forvaltningen av makrellbestanden i Nordøst-Atlanteren. Avtalen sikrer stabile kvoter og gjensidig tilgang til havområder for våre respektive fiskeflåter i en tiårsperiode.

Makrellbestanden er av avgjørende betydning for både EUs og Norges fiskerisektorer. Avtalen er også spesielt viktig sett i lys av våre tidligere uenigheter på dette området. Den danner et ypperlig grunnlag for å utvikle en mer omfattende forvaltning av makrell i Nordøst-Atlanteren sammen med andre kyststater slik som Færøyene og Island.

I tillegg har EU og Norge blitt enige om en kvoteavtale for 2010. Mengdene vil i stor grad være i samme størrelsesorden som i 2009, på tross av enkelte endringer. Avtalen gjør det mulig å gjenoppta de aktivitetene som ble avbrutt mot slutten av fjoråret.

Det tredje gjennombruddet kom også i januar, etter flere år med forhandlinger. EU og Norge kunne endelig inngå en avtale som gjør handel med landbruksvarer enklere. Jeg er sikker på at dette vil gi fordeler for norske forbrukere og bidra til å dekke den økende etterspørselen. Samtidig vil den norske matindustrien dra nytte av lavere tollsatser også. Siden avtalen gir gjensidige fordeler vil norske mateksportører også ha bedre tilgang til EU-markedet. Dette vil gi bedre vilkår for enkelte tradisjonelle norske eksportvarer og skape potensial for handel på nye områder. Avtalen er dermed et steg i retning av videre bilateral handelsliberalisering i tråd med EØS-avtalen.

Det er for tiden en strøm av EU-relaterte nyheter om den økonomiske og finansielle krisen og om de institusjonelle endringene i forbindelse med Lisboa-traktaten. De temaene jeg tar opp her kan kanskje virke ubetydelige i forhold. Men i forholdet mellom EU og Norge er dette langt fra ubetydelig, det dreier seg faktisk om noen av de viktigste områdene i samarbeidet vårt. Det lover med andre ord godt for det videre samarbeidet i tiden som kommer.

Denne artikkelen stod på trykk i Nationen den 23. februar 2010.