|
|
Handel fører til vekst
Den Europeiske Union er verdens største
handelspartner med nesten 20% av all handel i verden. USA er EUs største
handelspartner, etterfulgt av Kina og Russland. Handelen over Atlanteren
er verdt rundt 400 milliarder euro per år.
Åpen handel mellom EU-landene har ført til et felles
marked som har fri bevegelse av mennesker, varer, tjenester og kapital.
Unionen arbeider dermed aktivt med videre liberalisering av handelen i
verden. EU mener at dette vil tjene både rike og fattige land.
Handelssanksjoner, det være seg å ta bort fordeler til en
handelspartner, fryse eller begrense handel med en partner som bryter
menneskerettighetene eller andre internasjonale regler for oppførsel,
brukes aktivt i EUs utenrikspolitikk.
Spillereglene
 Handelen
må være fri og rettferdig for at alle deltagerne skal tjene på det.
Det krever gjennomsiktige regler som alle er enige om. EU støtter
Verdens Handelsorganisasjon (WTO) som håndhever reglene som åpner for global
handel og som sørger for rettferdig behandling av alle deltagere. Selv
om systemet ikke er perfekt, borger det for en viss grad av gjennomsiktighet og
juridisk forutsigbarhet i den globale handelen.
Fri og rettferdig
En måte å frigjøre handel på, er å redusere
eller fjerne importrestriksjoner som de fleste land legger på
produkter. Tilbydere, enten innenlandske eller utenlandske, kan
dermed konkurrere både på pris og kvalitet. Samtidig finnes det skjulte eller "tekniske" handelsbarrierer,
som brukes av regjeringer og
selskaper som forsøker å oppnå en urettferdig fordel overfor andre.
Tekniske handelsbarrierer kan være:
- Salg av varer på utenlandske markeder under
kostpris eller under markedspris, for å tvinge lokale produsenter
ut av sitt eget marked. Dette kalles dumping
- Å gi statlige subsidier til selskaper, som dermed får en urettferdig fordel i eksport- eller
innenlandskmarkedet. Subsidieringen gjelder også såkalte
"nasjonale mestere".
- Reservere offentlige kontrakter til lokale
selskaper, selv om utenlandske tilbydere kommer med bedre
tilbud.
- Overse immateriell eiendomsrett ved å
produsere piratprodukter som blir solgt billig for å ødelegge
for originalprodusenten
WTO har også et tvisteløsningsorgan som brukes når to
eller flere handelspartnere er uenige om reglene, eller om reglene er
brutt. EU har både klaget inn andre, og selv blitt
klaget inn for organet. Særlig har dette skjedd innen landbrukssektoren.
I tillegg til sitt medlemskap i WTO, har EU
utarbeidet en lang rekke bilaterale handelsavtaler med enkeltland og
regioner. Disse avtalene er et steg i riktig retning for å få bort
handelshindringene.
Spredning av fordelene
Handelsavtaler er ikke bare tuftet på kommersielle
interesser. EU er spesielt opptatt av utviklingslandenes interesser. Man
har anerkjent at handel hjelper på økonomisk vekst og økt
produksjonskapasitet, og utviklingslandene nyter fri tilgang, eller nedsatt
tariff, for de 7200 eksportproduktene som dekkes av EUs "Generalised
system of preferences (GSP)". Sårbare land med spesielle utviklingsbehov
har nulltoll for alle produktene i GSP. Dette er en enveisavtale
som ikke krever at utviklingslandene gjør det samme. Verdens 50
fattigste land har fri tilgang til EUs marked for alle produktene
sine, med unntak av våpen og ammunisjon.
De spesielle handels- og bistandsrelasjonene mellom
EU og de 79 landene i Afrika, Karibia og Stillehavsgruppen (ACP-gruppen)
dateres helt tilbake til Lomé-avtalen fra 1975. Forholdet er utviklet
videre gjennom de såkalte "økonomiske partnerskapsavtaler" (EPA).
Disse avtalene vil kombinere handel og bistand på en ny måte, hvor fokus
ligger på global integrering, institusjonsbygging og godt styresett. Utviklingsdimensjonen
er en hjørnestein i forholdet mellom EU og ACP.
04.09.2007 |
