|
Globalisert og gjensidig avhengig.
I
en globalisert verden er den Europeiske Union avhengig av å se lenger
enn tradisjonelle instrumenter som diplomati og handel. Nye
internasjonale regler dekker områder som finansmarked,
arbeidskraft, helse og miljøkrav. I en globalisert verden trengs
globaliserte løsninger. Energi og miljø er to eksempler.
Global oppvarming
Det er enighet i Europa om at global oppvarming er et problem som
må prioriteres. EU har tatt lederrollen i dette arbeidet og skal kutte
sine CO2-utslipp med 8 prosent fra 1990-nivå mellom 2008-2012. Deretter
skal utslippet av drivhusgasser kuttes med 20 prosent. Kuttet vil øke til 30
prosent dersom andre land følger etter.
EU har også opprettet den første markedsbaserte mekanismen for å kutte
CO2-utslipp. Unionen har satt et tak på hvor mye CO2 som kan komme fra
fabrikkanlegg. På den måten kan selskap kjøpe og selge utslippskvoter,
dersom de slipper ut mer eller mindre enn det de har lov til. Samtidig
samarbeider EU med andre land for å finne løsninger som bruker mindre
energi og forurenser mindre.
Energiavhengighet
Selv om EU forsøker å kutte sitt energiforbruk og utvikle fornybare
energikilder, øker avhengigheten av fossilt brennstoff. Hovedgrunnen er
de minskede reservene innen eget område. EU er verdens største
importør av energi og verdens nest største energiforbruker.
EU er allerede avhengig av å importere nesten halvparten av sitt behov
for gass. Importen skjer fra Russland, Norge og
Algerie. Hvis ikke
noe gjøres, vil importen øke raskt fra 50 til 70 prosent. I tillegg øker den globale etterspørselen etter olje og gass,
særlig siden Kina og India fortsatt tar økonomiske sjumilssteg.
EU vil derfor utvikle forholdet til de handelspartnerne den har et
gjensidig avhengighetsforhold til. Samtidig ønsker EU å gjøre seg mindre avhengig av noen få
tilbydere.
EUs strategi inkluderer
koordinering av investeringer, overføring av teknologi, gjensidig
markedsadgang og forutsigbarhet i de kommersielle relasjonene med land
som Russland, olje- og gassprodusentene i Nord-Afrika, Gulfen og
Sentral-Asia.
EU har sammen med syv land i Sørøst-Europa etablert et felles
energimarked, hvor reglene er de samme for alle parter. EU vil dermed
oppnå bedre forsyningssikkerhet av olje og gass som går gjennom disse
landene. Landene vil også operere mer effektivt, da de innfører EUs regler og standarder.
En verdensvaluta
Siden den ble innført i 1999, har euroen rukket å bli en verdensvaluta.
Kun dollaren er mer brukt. Euro er også i bruk i tre land utenfor EU: Monaco, Vatikanstaten
og San Marino. I Andorra, Kosovo og Montenegro brukes den som uformell
valuta. Flere land bruker euroen som referansevaluta og bestemmer sin
vekslingskurs ut fra den. Det dreier seg om blant andre Botswana,
Kroatia, Israel, Jordan, Libya, Marokko, Russland, Serbia, Tunisia og FYROM (Makedonia).
Siden 1999 har euroen blitt mer og mer vanlig som reservevaluta blant
verdens sentralbanker. For det meste har den tatt over for dollar og
japanske yen. Det er flest utviklingsland som har gått over fra
dollar til euro.
Bruk av valuta i verden
| |
1999 |
2005 |
| |
|
|
|
US dollar |
71.0 |
66.5 |
|
euro |
17.9 |
24.4 |
|
yen |
6.4 |
3.6 |
|
pound sterling |
2.9 |
3.8 |
|
Swiss franc |
0.2 |
0.1 |
|
andre |
1.6 |
1.6 |
|
|
Prosentandel av total bruk.
04.09.2007
|