EUs sysselsetting og sosialpolitikk

EU stifter ikke lover og regler for sysselsettingspolitikken men bidrar med retningslinjer som medlemslandene skal bruke i sine egne tiltaksprogram. Medlemslandene avgjør derfor i stor grad selv hvilke metoder som skal tas i bruk for å nå et høy sysselsettingsnivå, men samarbeider med hverandre for å nå felles mål. Det tillempes en såkalt åpen samordningsmetode som innebærer at landene sammenlikner sine tiltak og fremgang. Det å bytte erfaringer med hverandre bidrar til innsikt i arbeidsmetoder og fremgangsmåter.

EUs sysselsettingspolitikk er en sentral del av den såkalte Lisboa strategien. Med Lisboa sikter EU til å bli verdens mest konkurransedyktige og dynamiske økonomi, basert på et høyt kunnskapsnivå og en bærekraftig tilvekst. Videre skal Lisboa strategien skape flere jobber og fremme sosial inkludering og sosialt samhold.

Målsettingen for 2010 er:

EUs sosiale agenda er et politisk program som skal fokusere på sosiale spørsmål. Hensikten er å modernisere den europeiske velferdsmodellen. I tillegg til å fremme økonomisk vekst og sysselsetting skal programmet bidra til likestilling, ikke-diskriminering og integrasjon.

Den sosial agendaen ble lansert i 2005 som følge av at kommisjonen konstaterte at EU står overfor store utfordringer. Hurtig utvikling av teknologi, økende konkurranse på verdensmarkedet og en aldrende befolking er noen av spørsmålene EU må ta stilling til i fremtiden. Tiltakene i den sosiale agendaen er presentert i diverse rapporter, som for eksempel grønnbøker og politiske anbefalinger.

For å modernisere velferdsmodellen skal kommisjonen blant annet analysere hvordan demografiske forandringer påvirker EU. Videre vil kommisjonen utrede behovet for utvikling eller reformer av medlemslandenes helsevesen og pensjonsordninger. En annen målsetting er å fremme sikkerhets- og helsetiltak på arbeidsplasser.

I dette samarbeidet er mange aktører involvert. Bortsett fra EUs institusjoner og medlemslandenes regjeringer, samarbeider regionale og lokale myndigheter med arbeidsmarkedets representanter, selskaper og organisasjoner.

EU har også et program for sysselsetting og sosial solidaritet kalt "Progress", hvor også Norge og de andre EFTA/EØS-landene deltar. Programmet er en sammenslåing og en videreføring av de fire EU-programmene om sosial ekskludering, anti-diskriminering, sysselsetting og likestilling mellom kjønnene. "Progress" gir, sammen med det Europeiske sosialfondet, prosjektstøtte til selskaper, myndigheter og organisasjoner som gjennom sitt arbeid fremmer den sosiale agendaens målsetting og EUs sysselsettingspolitikk.

Det er EØS avtalens bestemmelser om fri bevegelighet av personer som danner grunnlaget for et felles arbeidsmarked i EØS området. Denne avtalen innebærer blant annet bestemmelser som er knyttet til arbeids- og sosialområdet. EØS avtalen er derfor utgangspunktet for departementer som jobber med slike spørsmål.

Et konkret eksempel er EØS-avtalens bestemmelser knyttet til bedring av arbeidstakernes leve- og arbeidsvilkår. Dette saksfeltet omfatter regelverk i forhold til utlendingsloven, bestemmelser om koordinering av trygdeytelser og bestemmelser på arbeidsmiljø- og arbeidsrettsfeltet. EUs bestemmelser (forordninger og direktiv) på disse områdene er bindende for Norge når de innlemmes i EØS-avtalen.

Mange av departementets politikkområder er ikke en del av EØS-avtalen, og EUs beslutninger er derfor ikke bindende for oss. Det gjelder arbeidsmarkedspolitikk, pensjons- og trygdepolitikk, sosialpolitikk, migrasjonspolitikk for personer utenfor EØS-området (såkalte tredjelandsborgere), integreringspolitikk, og urbefolknings- og minoritetspolitikk. Disse områdene har EU for øvrig ikke vanligvis styrt gjennom felles regler, men heller gjennom strategier, handlingsplaner og lignende.

I slike saker følger departementet utviklingen i EU og i de enkelte EU-land, for på den måten å kunne dra nytte av EUs kunnskap og erfaringsutveksling i egen utforming av politikk og virkemidler. Denne type programsamarbeid anses som svært viktig og er hjemlet i EØS-avtalen.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har to fagråder ved EU-delegasjonen: en arbeids- og sosialråd og en migrasjonsråd. Rapportene deres ligger på
EU-delegasjonens hjemmesider.