|
Sysselsetting for alle
EU
stifter ikke lover og regler for sysselsettingspolitikken men bidrar med
retningslinjer som medlemslandene skal bruke i sine egne tiltaksprogram.
Medlemslandene avgjør derfor i stor grad selv hvilke metoder som skal
tas i bruk for å nå et høy sysselsettingsnivå, men samarbeider med
hverandre for å nå felles mål. Det tillempes en såkalt åpen
samordningsmetode som innebærer at landene sammenlikner sine tiltak og
fremgang. Det å bytte erfaringer med hverandre bidrar til innsikt i
arbeidsmetoder og fremgangsmåter.
EUs sysselsettingspolitikk er en sentral del av den såkalte Lisboa
strategien. Med Lisboa sikter EU til å bli verdens mest
konkurransedyktige og dynamiske økonomi, basert på et høyt kunnskapsnivå
og en bærekraftig tilvekst. Videre skal Lisboa strategien skape flere
jobber og fremme sosial inkludering og sosialt samhold.
Målsettingen for 2010 er:
-
70 prosent av arbeidsstyrken skal være i
sysselsetting
-
60 prosent av den kvinnelige arbeidsstyrken skal
være i sysselsetting
-
50 prosent av arbeidsstyrken i alderen 55-64 skal
være i sysselsetting
Økt
sosial trygghet gjennom mer samarbeid.
EUs sosiale agenda er et politisk program som skal fokusere på sosiale
spørsmål. Hensikten er å modernisere den europeiske velferdsmodellen. I
tillegg til å fremme økonomisk vekst og sysselsetting skal programmet
bidra til likestilling, ikke-diskriminering og integrasjon.
Den sosial agendaen ble lansert i 2005 som følge av at kommisjonen
konstaterte at EU står overfor store utfordringer. Hurtig utvikling av
teknologi, økende konkurranse på verdensmarkedet og en aldrende
befolking er noen av spørsmålene EU må ta stilling til i fremtiden.
Tiltakene i den sosiale agendaen er presentert i diverse rapporter, som
for eksempel grønnbøker og politiske anbefalinger.
Fremtidens utfordringer
For å modernisere velferdsmodellen skal kommisjonen
blant annet analysere hvordan demografiske forandringer påvirker EU.
Videre vil kommisjonen utrede behovet for utvikling eller reformer av
medlemslandenes helsevesen og pensjonsordninger. En annen målsetting er
å fremme sikkerhets- og helsetiltak på arbeidsplasser.
I dette samarbeidet er mange aktører involvert.
Bortsett fra EUs institusjoner og medlemslandenes regjeringer,
samarbeider regionale og lokale myndigheter med arbeidsmarkedets
representanter, selskaper og organisasjoner.
EU har også et program for sysselsetting og sosial
solidaritet kalt "Progress", hvor også Norge og de andre
EFTA/EØS-landene deltar. Programmet er en sammenslåing og en
videreføring av de fire EU-programmene om sosial ekskludering,
anti-diskriminering, sysselsetting og likestilling mellom kjønnene.
"Progress" gir, sammen med det Europeiske sosialfondet, prosjektstøtte
til selskaper, myndigheter og organisasjoner som gjennom sitt arbeid
fremmer den sosiale agendaens målsetting og EUs sysselsettingspolitikk.
Norge
og EUs sysselsettings- og sosialpolitikk
Det er EØS avtalens bestemmelser om fri bevegelighet av
personer som danner grunnlaget for et felles arbeidsmarked i EØS
området. Denne avtalen innebærer blant annet bestemmelser som er knyttet
til arbeids- og sosialområdet. EØS avtalen er derfor utgangspunktet for
departementer som jobber med slike spørsmål.
Et konkret eksempel er EØS-avtalens bestemmelser
knyttet til bedring av arbeidstakernes leve- og arbeidsvilkår. Dette
saksfeltet omfatter regelverk i forhold til utlendingsloven,
bestemmelser om koordinering av trygdeytelser og bestemmelser på
arbeidsmiljø- og arbeidsrettsfeltet. EUs bestemmelser (forordninger og
direktiv) på disse områdene er bindende for Norge når de innlemmes i
EØS-avtalen.
Mange
av departementets politikkområder er ikke en del av EØS-avtalen, og EUs
beslutninger er derfor ikke bindende for oss. Det gjelder
arbeidsmarkedspolitikk, pensjons- og trygdepolitikk, sosialpolitikk,
migrasjonspolitikk for personer utenfor EØS-området (såkalte
tredjelandsborgere), integreringspolitikk, og urbefolknings- og
minoritetspolitikk. Disse områdene har EU for øvrig ikke vanligvis styrt
gjennom felles regler, men heller gjennom strategier, handlingsplaner og
lignende.
I slike saker følger departementet utviklingen i EU
og i de enkelte EU-land, for på den måten å kunne dra nytte av EUs
kunnskap og erfaringsutveksling i egen utforming av politikk og
virkemidler. Denne type programsamarbeid anses som svært viktig og er
hjemlet i EØS-avtalen.
Fagråder ved EU-delegasjonen
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har to fagråder ved
EU-delegasjonen: en arbeids- og sosialråd og en migrasjonsråd.
Rapportene deres ligger på
EU-delegasjonens
hjemmesider.
Se siste
halvårsrapport fra arbeids- og sosialråden.
Sist oppdatert
09.07.09
|